(c) All rights reserved by Arbeiderpartiet

Tidligere hadde Arbeiderpartiet en langsiktig debatt ved utformingen av Prinsipprogrammet, men det ble avskaffet. Partiet har derfor et stort behov for en prinsipiell og langsiktig debatt.

Dette skriver tidligere finansminister for Arbeiderpartiet Per Kleppe, i en kommentar i DN 19. desember som man kan lese hos Res Publica i dag. Han tar opp behovet for å ta opp kampen med Civita og deres posisjon som en ledende tenketank i Norge. Begrepet er kanskje fjernt for mange, men blir stadig mer aktuelt.

Vi kan jo begynne med en jakt på en definisjon. Norske wikipedia kaller det for “et forskningsinstitutt eller annen organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål” mens dictionary.com har valgt å definere det som “An institution in which scholars pursue research in public policy.” Vi forstår altså at en tenketank kjennetegnes ved at den skal arbeide med de “store” spørsmålene og se disse over tid.

Dagens media og samfunnet generelt har en tendens til å være veldig opptatt av her- og nå-situasjonen. Vi diskuterer ofte problemer ut i fra hvordan disse kan løses i dag og for i morgen, men ikke i et langt perspektiv(noen unntak som pensjonsreform etc. ser vi da bort i fra). Og det er i dette vakumet at tenketankene ønsker å vokse.

I dag har vi i Norge flere tenketanker og noen av disse er Manifest analyse, Progressiv og Civita. De 2 førstnevnte og sistnevnte står langt i fra hverandre politisk og Civita er nok den som er best kjent(min subjektive opplevelse).

Per Kleppe trekker i sin artikkel frem hvordan hans ledelse av Arbeiderbevegelsens Utredningskontor bidro til en iderikdom hos Ap: “Som leder av dette kontoret la jeg til grunn full åpenhet og toleranse, blant annet ved ikke å kreve medlemsskap i Arbeiderpartiet for å delta i kontorets konferanser. Resultatet ble en iderikdom som ble grunnlag for reformer under Arbeiderpartiets regjeringsperiode i 1970-årene. Åpenhet tiltrekker folk med ideer og gir dermed et bedre grunnlag for nødvendige reformer.” Men jeg tror han har et poeng når han trekker frem viktigheten av åpenhet for å skape bedre politikk.

Samtidig kan vi som parti nå ut bredt uten å bruke tenketanker. Vi får aldri bedre politikk enn det våre medlemmer er med på å skape. Jeg har troen på at jo flere som bidrar, jo bedre blir resultatet. Det handler om å ha troen på partiets viktigste ressurs, våre medlemmer! Vi har et godt samarbeid med fagbevegelsen i Sarpsborg og i Østfold. LO sitt bidrag kan ha vært bærende for å sikre fortsatt sosialdemokratisk styre i Sarpsborg, og sørge for at vi ikke ble en del av Adecco-ligaen i sykehjemsdrift. For Fagforbundets medlemmer handlet dette om å velge arbeidsgiver, og for Fellesforbundets medlemmer handlet det om å ha en aktiv kommune som sikrer arbeidsplassene deres.

Samtidig er det viktig å få med deres meninger. Vi trenger gode møteplasser hvor vi lærer av hverandre for å både bygge organisasjon, men ikke minst skape bedre politikk. Dette selvfølgelig ikke som eneste kanal, men som et viktig supplement.

PS: De 2 siste avsnittene er veldig fokusert på et sterkt fagligpolitisk samarbeid mellom Ap og LO. Når du skal tolke de siste avsnittene mine er det viktig å huske på å ikke tolke de som at jeg mener at vi utelukkende skal snakke med fagbevegelsen. Det jeg mener er at vi historisk bør være gode på å snakke med fagbevegelsen! Drømmen er jo den hvor man får klubbene ute på bedriftene til å delta i diskusjonene og komme med innspill, slik at man når den enkelte som sitter på et engasjement!